2 min read

Visvas: nødvendige kriser

Knut Olav Åmås skriver et hyllningsskrift i Aftenposten til bullshitteren Richard Florida (geograf ?). Det gjør han av og til med ujevne mellomrom (feks i 2005 og 2008). Florida er overbevist om at det er en ny, bohem-aktig, kreativ, tolerant og urban klasse som er veien framover til vekst og velstand. Nå ser det ikke ut som om Florida har mye nytt å komme med nå heller: Folk burde bo tett i store byer, kunnskap og ideer blir viktigere osv…

Jeg er ikke så begeistret for Floridas ekstremt overfladiske popstjernestil eller hans glorifisering av den kreative eliten (Åmås inrømmer også at Florida her en hang til “tidvis anmassende peptalk”). Forskningen som ligger bak er også av og til suspekt, Ed Glaeser har feks konkludert med at

… there is no evidence to suggest that there is anything to this diversity or Bohemianism, once you control for human capital (Glaeser 2002, s 5).

Noe av attraksjonen ved Florida er vel heller, som en banebrytende rapport fra Østlandsforskning så djervt sier det,

Florida har en konseptuell og ikke minst enkelt forståelig teoretisk tilnærming (ØF-notat 02/2009).

Florida er ideologen som ofte trekkes fram for å rettferdiggjøre at småkommuner over det ganske land synker penger inn i elitistiske kulturbudsjetter i overbevisning om “den kreative klassens” betydning - Steinkjer må bli like hip som New York og Austin. Dersom Åmås har rett og Florida er sterk nok på “store byer” aspektet nå, kanskje norske småkommuner kan bli fornærma nok til å slutte å synke penger ned i Florida-analyser?

Florida har fått sin egen tenketank og det som må være en av Canadas høyeste offentlige lønninger ved universitetet i Torontos handelshøyskole. Bullshitfaktoren og forherligelsen av “fleksibilitet” og den hippe kulturelle overklasse oppleves av noen som så provoserende at det i Toronto finnes en egen aktivistgruppe for å få fyren ut av byen.