<?xml version="1.0" encoding="utf-8" standalone="yes"?><rss version="2.0" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"><channel><title>Norwegian on Erik Ø. Sørensen - Statsøkonomen</title><link>https://statsokonomen.no/tags/norwegian/</link><description>Recent content in Norwegian on Erik Ø. Sørensen - Statsøkonomen</description><generator>Hugo</generator><language>en-us</language><managingEditor>erik.sorensen@nhh.no (Erik Ø. Sørensen)</managingEditor><webMaster>erik.sorensen@nhh.no (Erik Ø. Sørensen)</webMaster><lastBuildDate>Sun, 19 Jan 2020 12:53:02 +0100</lastBuildDate><atom:link href="https://statsokonomen.no/tags/norwegian/index.xml" rel="self" type="application/rss+xml"/><item><title>Lærer økonomer av sine feil?</title><link>https://statsokonomen.no/2012/07/31/laerer-okonomer-av-sine-feil/</link><pubDate>Tue, 31 Jul 2012 00:00:00 +0000</pubDate><author>erik.sorensen@nhh.no (Erik Ø. Sørensen)</author><guid>https://statsokonomen.no/2012/07/31/laerer-okonomer-av-sine-feil/</guid><description>&lt;blockquote>
&lt;p>Finanskriser ser ut til å komme og gå uten at
det får konsekvenser for hvordan økonomer tenker om faget sitt.&lt;/p>
&lt;/blockquote>
&lt;p>Økonomer er ute av stand til å varsle finanskriser, valutakurser, boligpriser og flere andre fenomener mange er opptatt av. Det bekymrer oss i svært liten grad. Mens det nok finnes stemmer som mener den siste tidas kriser burde få faget til å gå i seg selv, er vi økonomer flest såre fornøyd med situasjonen. Det virker provoserende på mange, for det ser ut som om økonomer nekter å lære av sine feil.&lt;/p></description></item><item><title>Er det egentlige klimaproblemet kulturelitens diskontering av framtida?</title><link>https://statsokonomen.no/2010/07/23/er-det-egentlige-klimaproblemet-kulturelitens-diskontering-av-framtida/</link><pubDate>Fri, 23 Jul 2010 00:00:00 +0000</pubDate><author>erik.sorensen@nhh.no (Erik Ø. Sørensen)</author><guid>https://statsokonomen.no/2010/07/23/er-det-egentlige-klimaproblemet-kulturelitens-diskontering-av-framtida/</guid><description>&lt;p>I siste utgave av &lt;a href="http://www.idunn.no/ts/nnt">Nytt Norsk Tidsskrift&lt;/a>, av den nye redaktøren &lt;a href="http://www.klassekampen.no/57690/article/item/null/-eliten-tar-for-lite-plass">eksplisitt stilet til &amp;ldquo;kultureliten&amp;rdquo;&lt;/a>, skriver &lt;a href="http://folk.uio.no/olavgj/">Olav Gjelsvik&lt;/a>, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo om hvor lite reflekterte økonomer er i forhold til klimaspørsmålet (&amp;ldquo;Tenke langt og handle rett&amp;rdquo;, &lt;em>Nytt Norsk Tidsskrift&lt;/em>, 27(1-2), s 22-31).&lt;/p>
&lt;p>Foranledningen er at et utvalg nedsatt av det britiske finansministeriet, ledet økonomen &lt;a href="http://sticerd.lse.ac.uk/_new/staff/person.asp?id=4478">Nicholas Stern&lt;/a> (LSE), har konkludert at vi må gjøre mer for å svare på klimautfordringene enn det noen, men ikke alle, økonomer har hevdet før. Gjelsvik identifiser, antakelig helt korrekt, spørsmålet om tidspreferanseraten som den sentrale uenigheten. &lt;a href="http://webarchive.nationalarchives.gov.uk/+/http://www.hm-treasury.gov.uk/sternreview_index.htm">Stern-rapporten&lt;/a> har satt denne nær null, dvs. at nytte i framtida skal gis nesten like stor vekt som nytte i dag, og flere økonomer mener det er for lavt i forhold til markedsatferd.&lt;/p></description></item></channel></rss>